Gjør dagen litt lysere.

En av de tingene som gjør min dag lysere er blomster! 

I høst har jeg virkelig klart det store, hvertfall for en slik en som meg som har tatt liv av noen kaktuser oppigjennom tiden. Jeg har nemlig klart å få nye knopper på min orkidè. Orkideen fikk jeg for over ett år siden i innflytningsgave fra gode venninner. Og i nå over et år har jeg tålmodig vannet denne grønne skapningen for nå igjen å oppleve at den står i blomst :) Og ikke bare det den har fått hele fem usprungne blomster i tillegg til en masse knopper som bare venter på å komme frem! 

Her er mitt prakteksemplar av en Orkidè:

Slike vakre ting hjelper i en ellers litt trasig hverdag. Som noen av dere vet har jeg vært sykemeldt en stund nå og igår fikk jeg ennå en blomstrende oppmuntring. På trappa sto nemlig en skjønn liten blomst fra mine kollegaer med ønske om god bedring! Er den ikke fin?

Helt til slutt vil jeg dele et dikt med dere jeg liker godt. Tror vi alle kan ha godt av å stoppe opp litt i hverdagen å tenke over om vi har gjort det beste ut av dagen. 

Have you seized the day?

Carpe Diem

Live your life to the fullest
Be proud of who you are
Don't settle for less than you deserve
And you'll go very far
Make each day a happy one
Don't hesitate to have some fun
Walk a dog
Take a jog
Bake a cake
Give, don't take
Play a game
Sing in the rain
Flash a smile
It's worth the while
Do a dance
Take a chance
Share a laugh
Think of all you have
A simple "hello" may
Make someone's day
So Carpe Diem,
Seize the day!

Denne dama er rå!

Når jeg skulle skrive mitt forrige innlegg 

kom jeg over hjemmesiden til forfatteren av boka "Idas dans" Gunnhild Corwin. 

Har bare fått lest litt selv, men må si denne dama er en inspirasjon. 

Om du kunne tenke deg å ta en titt? 

Sjekk ut: Gunnhild Corwins hjemmeside

En vakker bok som virkelig ga meg noe!

I dette innlegget vil jeg fortelle om en bok jeg nettopp har lest. Boka heter "Idas dans" og er skrevet av Gunnhild Corwin. Bakgrunnen for at jeg begynte å lese denne boken er delt. For det første leste en god venninne av meg denne boka og anbefalte den på det sterkeste. For det andre følte jeg en tilknyttning til det boka handler om, nemlig det å være pårørende til noen som får en kreftdiagnose og hvordan livet kan være etter å ha fått en slik diagnose.

Bilde hentet fra: www.bokkilden.no

Boka var alt jeg forventet og mer. 

Den er sterk og ærlig, varm og sårbar og den traff meg midt i hjerterota! Den var faktisk denne vakre boka som ga meg det siste pushet for å starte denne bloggen. Rett og slett en så god bok at jeg følte jeg måtte dele min opplevelse av å lese den. 

Uten å avsløre for mye vil jeg fortelle litt mer om boka og mine reaksjoner på den. Jeg har selv opplevd kreft i ganske nær familie, både to onkler og en tante som til slutt måtte gi opp kampen og en liten gutt som kjemper den dag idag. Dette gjorde at denne boka kanskje ble ekstra spesiell for meg. Jeg har ikke vært så nær som Gunnhild Corwin er når hun forteller om sin egen datters kamp og hennes deltakelse i denne kampen, derfor åpnet denne boka en ny verden for meg. Selv om mennesker nær meg kjempet og kjemper, går fortsatt min hverdag som normalt, men i denne boka blir man med inn i en verden hvor man virkelig får et nytt perspektiv på livet. 

Jeg satt igjen med en følelse av at er det noe vi glemmer i hverdagen så er det nettopp det å nyte øyeblikket. Ingen av oss vet hvor mye tid vi har sammen med de menneskene vi bryr oss om og derfor bør vi hver dag minne oss selv på å nyte det. Alle ting som ellers kan virke viktig, som å rekke alt man burde gjort, er til syvende og sist ikke så viktig som å fortelle de menneskene som betyr noe for deg at de faktisk gjør det, og prioritere å bruke tid på disse menneskene. Og å bruke tid på det som gir en selv mening i hverdagen. 

Så om du er ute etter en ekte og vakker bok, vær klar med et lommetørkle og ta deg god tid. 

Denne er både vakker og trist samtidig men aller mest vakker! 

Starten på noe nytt

Ja, dette føles virkelig som starten på noe nytt! Nå har jeg da altså opprettet min helt egne blogg. Det føles i grunnen både spennende og skummelt. Jeg har bestemt meg for å legge lista lavt for meg selv, så målet blir å skrive her så ofte som mulig og derfor setter jeg heller ikke noe spesifikt tema for min blogg. Jeg tenker den kan komme til å innholde både tanker om de store spørsmål og livets trivialtietere, gode bøker jeg har lest, fine sitater og dikt, gleden over god te og gode samtaler, rett og slett noen små og muligens til tider store glimt av min hverdag.

Håper du som muligens leser dette, titter innom en gang iblandt og kanskje til og med gir meg et lite pip men en tilbakemelding om hva du synes!