I det siste har jeg fundert litt på hvor lange dagene egentlig er. I antall timer kommer dette selvfølgelig an på når man står opp og når man legger seg igjen. Men allikevel er ikke to dager med like mange timer like lange, eller jo, men det føles ikke slik!
For hva fyller vi nå egentlig dagene våre med? Jo som regel blir det mye rutiner, man har arbeid og andre faste gjøremål som må til. Noen ganger synes jeg dagen har gått altfor fort, omtrent så fort at man nesten ikke har rukket å tenke seg om. Dette er gjerne de dagene som er fylt til randen med burde ting, ting som er planlagt i forkant og utført til riktig tid.
Andre dager som i helgene noen ganger kan jeg våkne og kjenne at det egentlig ikke er noe man må/skal gjøre den dagen og det i seg selv er litt stressende. Og akkurat her dukker det en liten varsellampe opp! Bør det ikke være en befrielse å bare kunne stå opp å gjøre akkurat som man vil? Jo, det er jo det! Og når jeg kommer litt igang med dagen blir den gjerne fylt med mye bra. Men har jaget etter å alltid være effektiv, opptatt og fylle dagene med fornuftige ting tatt litt overhånd?
Er det ikke viktigst at man nyter hverdagen minst like mye som festene? Tar seg tid til å gjøre akkurat det man ønsker. Kanskje planlegge noen hakk mindre og faktisk våge å ta et besøk på impuls? Jeg tror jeg personlig går rundt men en slags oppfatning av at alle andre planlegger like mye som meg. Og om jeg skal rekke å gjøre alt jeg ønsker å gjøre må jeg være litt tidlig ute slik at jeg får puttet alt inn der det passer og får mest ut av tiden. For alle andre sine kabaler skal jo helst gå opp med min også!
I de siste ukene, hvor dagene mine har vært veldig rolige pga. sykdom har jeg tenkt litt på dette, og igrunnen kommet frem til at selv om det beriker min hverdag ved å fylle den med ulike aktiviteter kan det være vel så fornuftig å ikke planlegge alltid. Ta det med ro, ta ettermiddagen som den kommer men gjerne prøve å ikke gjøre akkurat det man pleier. Sette seg ned med en god bok fremfor å skru på tven. Gå en tur, spill et spill eller ta et impulsbesøk til en venninne :)
Min plan er nemlig å fylle flere av dagene mine med positive aktiviteter som ikke er så godt planlagt men desto mer givende. Ta seg tid til å nyte hverdagen og ikke bare jage tiden fordi man helst bør fylle den til randen og rekke alle burde burde og skulle ha gjortene! Koble av nyte naturen, litteraturen, musikken, og gode venner!
Når jeg begynte dette innlegget var planen en litt annen enn det det endte som. Men kort oppsummert var tanken den at uansett hvor kort eller lang dagen er, hvor mye energi man har å fylle den med og hvor mye man burde/skulle gjort fortjener hver dag å nytes. Noen ganger resulterer det i at dagen består av en masse burder men avsluttes i godstolen med en kopp te og en god bok. Andre ganger vies kanskje hele dagen til gode venner, bollebaking, spill og kakao på en ellers regnfulll høstdag!
Avslutningsvis vil jeg dele et bilde jeg tok for en stund siden, en dag hvor jeg nøt naturen!
