Hvor lenge siden er det du har fortalt noen hvordan du har det?

Når jeg velger en slik overskrift som idag er det fordi jeg vil sette fokus på noe jeg synes altfor mange er for dårlig til. Hvor lenge siden er det du fortalte noen hvordan du virkelig har det? Ikke bare joda det går greit med meg og med deg? Joda fint :)

Vi har alle behov for å bli hørt og å være fortrolige med noen, men tar vi sjansen? Tar du sjansen på å blottlegge deg for et annet menneske? Det krever nemlig endel gøts å gjøre det! Å si rett ut hvordan man har det, for ingen har det rosenrødt hele tiden! Vi har alle bekymringer, utfordringer og ting i livene våre vi skulle ønske var litt anderledes.

Jeg mener ikke vi alle skal gå rundt å legge ut til alle om hvor fælt vi synes vi har det. Men jeg tror alle har godt av å ha noen å kunne dele ting med, positive som negative. Men kanskje spesielt i de periodene i livet hvor ting går ekstra trådt må man prøve å være ærlig nok med seg selv og fortelle noen om det. For det er nemlig noe i det at gleden blir dobbel når du deler den og sorgene halvert!

Og hvorfor skal man lissom være så selvhøytidelig at man ikke skal kunne vise at man er menneskelig?

Tror jeg avslutter innlegget denne gangen med det og et nytt lite drypp av hobbyfotografen meg :)